Som medarbeidere eller mellomledere sliter vi ofte med å få gjennomslag hos sjefen. Vi foreslår, spiller inn, purrer og – ja – vi maser. Hvordan kan vi øke sjansen for at vi får gjennomslag?
Som selgere eller salgsledere er vi typisk fulle av idéer og synspukter på det meste. Vi har det gjerne også i kjeften og har derved ikke særlig vanskelig for å verbalisere våre tanker.
Likevel finner vi kanskje at vi sliter med å få gjennomslag, selv når det gjelder problemer og utfordringer vi absolutte mener sjefen burde ta tak i.
Kan det være noe med vår tilnærming?
Det vanlige moduset er vi kommer slepende (eller stormende inn – alt etter som) med vårt problem til sjefen og i korte trekk ber han eller henne om å løse problemet.
Hva skjer så?
Jo sjefen legger problemet i haugen med uløste problemer og mumler noe om at han skal se på det.
Hva skjer videre?
Problemet ligger der mer eller mindre ubehandlet i en stadig voksende haug av problemer. Sjefen er stresset og presset for tid, mens vi som medarbeidere er frustrerte fordi vi ikke får løst problemet vårt.
Det finnes en mye bedre prosess for dette, som lar sjefen fokusere på den kanskje viktigste delen av jobben hans: nemlig å fatte beslutninger.
Mange sjefer og medarbeidere tror feilaktig at sjefers jobb er å løse problemer.
Jeg påstår at det er direkte feil.
Medarbeidere flest er som regel i bedre posisjon til å løse problemer enn sjefer, fordi medarbeidere er operative og nær kunder og der ting skjer. Sjefer har sjeldent samme nærhet.
Løsningen er en endring i holdning, eierskap og fremgangsmåte.
I stedet for å be sjefen om å løse et problem (som ikke er jobben hans) skal du be ham om å ta en avgjørelse (som er jobben hans).
Bruk følgende metodikk:
Fra medarbeider til sjef:
1. Her beskriver du problemet du sliter med.
«Kjære sjef!»
«Jeg sliter med … .» «Det dukker opp sånn og slik … .»
2. Her gir du din vurdering av årsaken til problemet.
«Jeg har tenkt litt på det og mener at problemet skyldes … .»
3. Så konkretiserer / tallfester du som best du kan konsekvensene av problemet.
«Etter min vurdering så koster dette / fører dette til / forsinker dette… .»
4. Heretter skisserer du tre alternative løsninger – hvis mulig – med tilhørende rammer og forutsetninger
«Jeg mener at vi har tre valg:
Løsning 1 – som innebærer …
Løsning 2 – som innebærer …
Løsning 3 – som innebærer …»
5. Og så avrunder du resonnementet ditt med å anbefale én løsning med begrunnelse og rammer for løsningen.
«Når jeg vurderer problemet og konsekvensene av problemet opp mot kostnadene ved å fikse problemet, så mener jeg at løsning xxx er den beste.»
«Med løsning xxx så oppnår vi:
– gode 1
– gode 2
– gode 3.»
«Det hele vil koste anslags vis … .»
6. Sluttføring: Du ber om en beslutning på ditt forslag til løsning og timing for dette – en mer proaktiv fremgangsmåte enn å dumpe problemet på sjefen og forvente at han skal fikse det.
«Jeg ber om at du tar en titt på dette så snart som mulig. Jeg har gjort analysen basert på den informasjon jeg har, men er klar over at det kan være ting jeg ikke ser eller har innsikt i.»
«Når tror du at du kan ha en beslutning klar knyttet til hva du mener er den beste veien videre?»
PS. Hvis du er villg til å investere i å gå frem på denne måten, vil du oppdage at
- Du får mye bedre gjenomslag hos din sjef.
- Du vil etter hvert kunne løse de fleste problemer selv – uten å spørre sjefen – fordi du blir bedre til å analysere problemer og finne gode løsninger.
- Sjefen vil se deg som en selvgående, konstruktiv og produktiv medarbeider, med alt det innebærer.
PS 2. Fremgangsmåten egner seg veldig godt i skriftlig format – f.eks via e-post.